Surfing the sweet life down under


Tell everyone you know
september 21, 2010, 1:04 pm
Filed under: Our everyday, Pictures, Quotes

Shit for  noen bloggere vi er, dere. Her hagler det innlegg! Men vi har faktisk en unnskyldning denne gangen også; skolen. Vi som trodde vi kom til å surfe igjennom dette året.. Vel. Vi gjør vel kanskje ikke det likevel. Sist uke hadde Sanna og undertegnede fire innleveringer, denne uka har vi en test, innspilling av tv-oppgave og fotoshoot. Western og Formoe har intet mindre enn eksamen i kinesisk om to dager. Den siste uka har dem ikke gjort annet enn å nerda på biblioteket. Jentene sine det!

Ellers har vi hatt inspeksjon i dag, noe som skjer hver tredje måned hvor de vi leier av kommer og sjekket kåken. Jeg mener villaen. Så i går var det frem med skurefilla, vindusnalen og vaskehandskene. Så da huset skinte som det aldri har skint (skint? skunnet? haha) før, feiret Sanna det med å kaste bananskall rundt på kjøkkenet. Må jo bare være glad i den jenta der!

Men vi har jo ikke ligget på latsiden når det kommer til herlige sitater heller må dere tro! Langt ifra. Jeg har måtte skrive på alt jeg har.. Let’s go!

Western takler som kjent ikke smådyr. Spesielt ikke de som flyr. Type flue. Derimot de med finne i havet..
Western: Haier, de er i alle fall beregnelige!
Jeg vet ikke helt jeg, fru blom..

Sanna: Hva gjør jeg nå?!
Western: Du kjører bil.

Western til Formoe: Fikk du smørt deg bak?

Vi snakker om hvor digg det er med folk som har dårlig ånde..
Formoe: Jeg hadde en bekjent jeg, som hadde en ånde som en
kustall.
Eller som vi andre pleier å kalle fjøs..

Det er snakk om en flaske vin.
Formoe: Hølja og hølja, jeg tok den under middagen og den varte i alle fall i en halvtime!

En kompis har blitt pappa. Formoe prøver å spørre om hvem som er moren til ungen. Slik gikk det.
Formoe: Hvor er det dem fant den ungen her?

Western og Formoe snakker om at de er «the foreign people» i alle klassene sine.
Western: De ser sikkert på oss som vi så på asylsøkerne på barneskolen!

På senga mi henger morgenkåpa mi, noe ikke Formoe har sett. Før nå.
Formoe: Har du med deg
nattkåpe?!

Det er usedvanlig mange nordmenn her nede som kommer fra Lillehammer-Hamar-Moelv-området.
Sanna prøver å forklare på en pen måte: Alle har seriøst trøkt seg inn i hølet hennes.

Sanna: Hedda, gidder du å gi meg vinen min. Det er sånn bag in a box…

Vi er på restaurant. Sanna skal prøve å si at hun og Formoe skal dele en rett.
Sanna: We’ll chair one.

Av en eller annen grunn snakker vi om å ha kokkosnøtter på puppene..
Sanna: Sånn som Adam og Eva?

Western sitter og forteller om den gangen hun gikk på en INDISK restaurant og bestilte KINESISK (historien ender me at kjøkkensjefen måtte komme og fortelle henne at de dessverre ikke hadde kinesisk mat. Ikke tro at hun skjønte det da heller..).
Formoe: Apropos pølse på Narvesen..

Si nerd:

Neeeeeeeerd!

T ♡



One step closer to summer
september 3, 2010, 6:47 pm
Filed under: Our everyday
Det har snart gått to måneder siden vi satte føtter på Australsk jord. To måneder. Ojoj, tiden flyr dere. Multipliser den tiden med fem så er vi hjemme i Norge igjen. (!!)
Så hva har vi lært om Australia til nå da? Hmm. La meg belyse hovedpunktene.
Vi har lært:
  • At Australia består av en kjempestor kø. Her dyrkes køsystemet til ytterste punkt. Køer overalt. I matbutikken, på skolen, på dass, på veiene. Misforstå meg rett: Det er ikke kø fordi at det er hensiktsmessig riktig å ha en kø der. Neida. Det er kø fordi aussiefolk elsker køer og alt som hører med køen. Psykotisk kø-kultur. En merkelig (og oftest unødvendig) greie som trolig aldri vil tilfredsstille meg helt.
  • At alle lurer på hvordan det går med deg 24 timer i døgnet. Jada, jeg skjønner at det er en høflighetsgreie. Og som regel er det superkoselig. MEN det er ikke noen vits i å spørre hvis man ikke bryr seg om svaret. Jeg mener, blir ikke da selve høfligheten i det hele litt utvasket?
  • At halve, nei forresten omtrent hele, China bor her. (Og alle går med paraply HELE tiden)
  • At vinter i en australsk kontekst bare er oppspinn. 24 grader, skyfri himmel, halvnakne kropper og biler uten tak. Kall meg sprø, men det er ikke vinter. Men for all del; vi kan like den sesongglippen. Og det gjør vi. Vi liker det. Lett.
  • At folk blinker én gang for å så skjene over fire felter i et napp. (Sanser på helspenn: ✓check.)
  • At vi har flyttet til et teknologisk ustabilt og bakvendt land, som ligger 15  teknologiske år tilbake i tid. Jeg mener… Det er noe som skurrer når:
  1. En 23 år gammel gutt er i ekstase grunnet setevarmere i bilen.
  2. Skolen holder ”orden” på 40.000 studenter gjennom et MANUELT arkivsystem.
  3. Folk skal betale i butikken og drar opp et sjekkhefte. Et sjekkhefte!
  4. Bankpersonellet skal trekke penger fra deg og kopierer kortet ditt med en sånn dings som ingen kan navnet på fordi den ikke produseres lengre.
  5. Eller når du ikke kan leie film uten å ha fasttelefon. (Rettelse: man får leid filmen, men det etter å ha betalt et depositum på 250 kroner.)
  6. Ja, dere skjønner greia? Kunne holdt på i evigheter. Teknologtapere.
  • At det ikke lønner seg å betale 75 dollar i måneden for en internett som bruker lengre tid enn fullkornsris på å loade én side. Makan til dårlig nett trodde jeg ikke fantes.
  • At australske gutter beklageligvis ikke når opp til den forutsatte kjekkheten. Å jo da, det er sant. Lei for å skuffe dere. Til vår glede har vi derimot hørt at alle har stasjonert seg på Bali. Vi drar så fort vi kan. Send penger.
  • At man blir godt kjent veldig fort når man bor sammen. Smakebit på den påstanden sa dere? Selvfølgelig! Med glede. Vi starter rolig:
Trine har blant annet:
  • Sko-rydde-fetisj. En uvane som har en perfekt bivirkning: skoene står alltid i en strøken sko-symetri.
  • Skrekk for ristet vann. Ristet vann gir henne en momentant brekk-effekt. Sprøtt.
  • Kjøtt-noia. Ja, du hørte riktig. Hun kan ikke fordra å ta på rått kjøtt. Når det er sagt, må jeg til hennes forsvar meddele at hun for noen dager siden overvant fryktet; hun knadde, kramma, masserte og gnidde frem 25 nyydelige kjøttkaker. Applaus! Vi feira med å riste vannet hennes.
Formoe derimot:
  • Kan ikke ha volumet på oddetall. Radio, tv, ipod, mac: partall er greia. (Hvorfor prøver jeg fortsatt finne ut av)
  • Kan ikke sitte stille. Og hun er særdeles aktiv de gangene hvor omverden gjerne skulle hatt en Formoe i ro. Type når man deler sofa under en film. Plagsomt? Ja, i grunn.
  • Hun ikke liker når folk sitter på dynen hennes. Hvorfor? Vet ikke.
Men nå til the big finish: Western.
  • Hun sier selv, og jeg quoter: ”Jeg sliter med å ta ekle folk i hånden”. (Vi vet, it’s a mindtwister).
  • Hun er livredd for duer. Livredd. For noen uker siden fikk hun et nervøst sammenbrudd på en trapp. Heldigvis har hun gode venninner som uten å blunke redder henne fra de onsidte skapningene. (Minner om at hun ikke er redd for haier. De er jo tross alt «så forutsigbare”)
  • Hun hater vinden. (Hva enn nå det skal bety?)
  • Hun er også redd for toaletten. Eller ikke selve toaletten, men flushinga. Men for all del; Vann som sirkulerer i stor fart i en keramikkskål kan jo når som helst angripe. Vi forstår frykten, Western.
Hmm… noe jeg har glemt da?
  • Jo! Hun er også redd for fluer, veps og humler. Og ja! Hvordan kunne jeg glemme: hun elsker å kose med ører. Helst sine egne. Jenta har opparbeidet seg bruskløse ører. Bragd. Merritt. Gratulerer.
Meg selv derimot, kan lett oppsummeres med ett ord:
  • Perfeksjon.
  • Jeg lever fint med meg selv, takk som spør.
Ja, det var det hele for denne gangen. Jeg har sikkert glemt å fortelle om alt som jeg egenltlig hadde planlagt å fortelle om, men, men vi tar det enne annen gang. Til da: Take care ♡
Love S