Surfing the sweet life down under


One step closer to summer
september 3, 2010, 6:47 pm
Filed under: Our everyday
Det har snart gått to måneder siden vi satte føtter på Australsk jord. To måneder. Ojoj, tiden flyr dere. Multipliser den tiden med fem så er vi hjemme i Norge igjen. (!!)
Så hva har vi lært om Australia til nå da? Hmm. La meg belyse hovedpunktene.
Vi har lært:
  • At Australia består av en kjempestor kø. Her dyrkes køsystemet til ytterste punkt. Køer overalt. I matbutikken, på skolen, på dass, på veiene. Misforstå meg rett: Det er ikke kø fordi at det er hensiktsmessig riktig å ha en kø der. Neida. Det er kø fordi aussiefolk elsker køer og alt som hører med køen. Psykotisk kø-kultur. En merkelig (og oftest unødvendig) greie som trolig aldri vil tilfredsstille meg helt.
  • At alle lurer på hvordan det går med deg 24 timer i døgnet. Jada, jeg skjønner at det er en høflighetsgreie. Og som regel er det superkoselig. MEN det er ikke noen vits i å spørre hvis man ikke bryr seg om svaret. Jeg mener, blir ikke da selve høfligheten i det hele litt utvasket?
  • At halve, nei forresten omtrent hele, China bor her. (Og alle går med paraply HELE tiden)
  • At vinter i en australsk kontekst bare er oppspinn. 24 grader, skyfri himmel, halvnakne kropper og biler uten tak. Kall meg sprø, men det er ikke vinter. Men for all del; vi kan like den sesongglippen. Og det gjør vi. Vi liker det. Lett.
  • At folk blinker én gang for å så skjene over fire felter i et napp. (Sanser på helspenn: ✓check.)
  • At vi har flyttet til et teknologisk ustabilt og bakvendt land, som ligger 15  teknologiske år tilbake i tid. Jeg mener… Det er noe som skurrer når:
  1. En 23 år gammel gutt er i ekstase grunnet setevarmere i bilen.
  2. Skolen holder ”orden” på 40.000 studenter gjennom et MANUELT arkivsystem.
  3. Folk skal betale i butikken og drar opp et sjekkhefte. Et sjekkhefte!
  4. Bankpersonellet skal trekke penger fra deg og kopierer kortet ditt med en sånn dings som ingen kan navnet på fordi den ikke produseres lengre.
  5. Eller når du ikke kan leie film uten å ha fasttelefon. (Rettelse: man får leid filmen, men det etter å ha betalt et depositum på 250 kroner.)
  6. Ja, dere skjønner greia? Kunne holdt på i evigheter. Teknologtapere.
  • At det ikke lønner seg å betale 75 dollar i måneden for en internett som bruker lengre tid enn fullkornsris på å loade én side. Makan til dårlig nett trodde jeg ikke fantes.
  • At australske gutter beklageligvis ikke når opp til den forutsatte kjekkheten. Å jo da, det er sant. Lei for å skuffe dere. Til vår glede har vi derimot hørt at alle har stasjonert seg på Bali. Vi drar så fort vi kan. Send penger.
  • At man blir godt kjent veldig fort når man bor sammen. Smakebit på den påstanden sa dere? Selvfølgelig! Med glede. Vi starter rolig:
Trine har blant annet:
  • Sko-rydde-fetisj. En uvane som har en perfekt bivirkning: skoene står alltid i en strøken sko-symetri.
  • Skrekk for ristet vann. Ristet vann gir henne en momentant brekk-effekt. Sprøtt.
  • Kjøtt-noia. Ja, du hørte riktig. Hun kan ikke fordra å ta på rått kjøtt. Når det er sagt, må jeg til hennes forsvar meddele at hun for noen dager siden overvant fryktet; hun knadde, kramma, masserte og gnidde frem 25 nyydelige kjøttkaker. Applaus! Vi feira med å riste vannet hennes.
Formoe derimot:
  • Kan ikke ha volumet på oddetall. Radio, tv, ipod, mac: partall er greia. (Hvorfor prøver jeg fortsatt finne ut av)
  • Kan ikke sitte stille. Og hun er særdeles aktiv de gangene hvor omverden gjerne skulle hatt en Formoe i ro. Type når man deler sofa under en film. Plagsomt? Ja, i grunn.
  • Hun ikke liker når folk sitter på dynen hennes. Hvorfor? Vet ikke.
Men nå til the big finish: Western.
  • Hun sier selv, og jeg quoter: ”Jeg sliter med å ta ekle folk i hånden”. (Vi vet, it’s a mindtwister).
  • Hun er livredd for duer. Livredd. For noen uker siden fikk hun et nervøst sammenbrudd på en trapp. Heldigvis har hun gode venninner som uten å blunke redder henne fra de onsidte skapningene. (Minner om at hun ikke er redd for haier. De er jo tross alt «så forutsigbare”)
  • Hun hater vinden. (Hva enn nå det skal bety?)
  • Hun er også redd for toaletten. Eller ikke selve toaletten, men flushinga. Men for all del; Vann som sirkulerer i stor fart i en keramikkskål kan jo når som helst angripe. Vi forstår frykten, Western.
Hmm… noe jeg har glemt da?
  • Jo! Hun er også redd for fluer, veps og humler. Og ja! Hvordan kunne jeg glemme: hun elsker å kose med ører. Helst sine egne. Jenta har opparbeidet seg bruskløse ører. Bragd. Merritt. Gratulerer.
Meg selv derimot, kan lett oppsummeres med ett ord:
  • Perfeksjon.
  • Jeg lever fint med meg selv, takk som spør.
Ja, det var det hele for denne gangen. Jeg har sikkert glemt å fortelle om alt som jeg egenltlig hadde planlagt å fortelle om, men, men vi tar det enne annen gang. Til da: Take care ♡
Love S
Advertisements

3 kommentarer so far
Legg igjen en kommentar

I love it! and i love you mumsan! from mamsen

Kommentar av helene

Konge! Gleder meg til å møte denne gjengen her ;-)

Kommentar av Mats

[…] kilo epler og bananer, vært i studio og tatt mugshots av Sanna, funnet ut om hverandres uvaner (her leser du om dem), låst oss ute av huset, blitt best på å samle flasker, hatt kakerlakk innendørs (nærmere […]

Tilbakeping av You’re a new morning « ..men ikke som Marit Larsen.




Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s



%d bloggers like this: