Filed under: Ukategorisert
Aah, reisen har endelig begynt. Og OM den begynte bra. Det hele startet med at vi reiste fra gate ølløv. (For dere som ikke tar den, soek opp vaar nye venn paa youtube under: «jeg er litt irritert naa», saa blir alt mye klarere. Hun er en levende latterkrampe.) Og saa da. Glade og muntre fordi at tidenes tur hadde startet satte vi oss paa flyet. Og det skulle vel ta, tja, toppen 15 min kanskje, foer vi nesten ble kastet ut av flyet. Jojo. Kastet av flyet fordi vi braaket for mye. (Les lo) Vi fikk streng beskjed om at vi maatte dempe oss. Slik latter skulle dem ikke ha noe av, og i hvert fall ikke oppe i luften for da hadde dem ikke noen mulighet til aa «ta haand om promblemet». Men, men … ansvarsfulle som vi er, roet vi oss kraftig og falt inn i verdens verste soevn. 110-graders-vinkel-soving kan vi klare oss pent uten. Uff.
Anywho. Naa er vi hvert fall fremme i Cairn og har leid oss ett stykk herlig 5-stjerners hotell paa hjul. Verdens fineste van med superlukserioese fasiliteter. Kjoeleskap, stormkjoekken, cd-spiller og AC. Livet er vel for fantastisk dere?! Gleder oss villt til aa bo i denne skjoenheten tre uker fremover. Det er bare aa vinke farvel til baade renslighet, soevn, god mat, rene klaer og generell hygiene. Skitten skal troekke seg sammen i en takboks in tre uker. Gjett om vi skal kose oss. The outback here we come. Jeg har troa – dette blir bra!
Happy foerste advent btw. Vi kjenner det saa ikke paa kroppen. Julefoelelsen henger litt etter foraasidetsaann.
Kos dere i vinterland! Dere hoerer fra oss snart :)
xx S
Og der satt vi nok en ny bloggerekord. Nesten to måneder uten. Det er bare å beklage. Tar det ikke på min kappe, men, beklage kan jeg jo likevel. Vel. Det er bare å innrømme med en gang at vi ikke er noen bloggere. I alle fall på denne bloggen. På denne bloggen derimot, skjer det litt av hvert. Innimellom. Vi koser oss rett og slett for mye til å være skrive om det. Burde i grunn ha gjort det hver dag, så vi hadde husket alt vi har gjort i løpet av året, men neeida. Tar det i morgen, som Western ville sagt!
Uansett. I går fikk Formoe og Western sommerferie (et kort hurra for dem). Sanna og jeg derimot, har fortsatt litt foto å gjøre, men skal klare å fikse oss ferie innen uka er omme, og det er jaggu på tide, for sjekk værmeldinga:
Griner ikke på nesa av den! Eneste er at det kanskje kan bli litt for varmt…. Hører forresten at det snør hjemme. Brr!
Både Formoe og jeg har hatt Norgesbesøk siden sist. Formoe av Linn, tidenes alias-spiller, og jeg av Monica, Monika og Vanja. På et tidspunkt var vi følgende i huset: Cathrine, Kathrine Cathrine, Monica, Monika, Linn, Linn, Tine, Trine. Lett å huske navn i alle fall! I dag kommer enda et Norgesbesøk, som mest sannsynlig får hetesjokk når han lander. Jeg gleder meg allerede. Har bedt om pulverpadder. NAM. Ellers har vi fått to naboklager (merk dere at undertegnede ikke var tilstede på noen av festene), så naboene våre elsker oss om dagen. Sånt er kos! Så nå har vi stengt partyhuset for året. Regner jo med at et nytt år bringer nye muligheter og blanke ark, så da er vi tilbake på right track igjen.
To uker til i Perth, og vips er vi på en seilbåt på Whitsundays og plasker med delfinene. Sa jeg at livet er fantastisk?
T ♡
Shit for noen bloggere vi er, dere. Her hagler det innlegg! Men vi har faktisk en unnskyldning denne gangen også; skolen. Vi som trodde vi kom til å surfe igjennom dette året.. Vel. Vi gjør vel kanskje ikke det likevel. Sist uke hadde Sanna og undertegnede fire innleveringer, denne uka har vi en test, innspilling av tv-oppgave og fotoshoot. Western og Formoe har intet mindre enn eksamen i kinesisk om to dager. Den siste uka har dem ikke gjort annet enn å nerda på biblioteket. Jentene sine det!
Ellers har vi hatt inspeksjon i dag, noe som skjer hver tredje måned hvor de vi leier av kommer og sjekket kåken. Jeg mener villaen. Så i går var det frem med skurefilla, vindusnalen og vaskehandskene. Så da huset skinte som det aldri har skint (skint? skunnet? haha) før, feiret Sanna det med å kaste bananskall rundt på kjøkkenet. Må jo bare være glad i den jenta der!
Men vi har jo ikke ligget på latsiden når det kommer til herlige sitater heller må dere tro! Langt ifra. Jeg har måtte skrive på alt jeg har.. Let’s go!
Western takler som kjent ikke smådyr. Spesielt ikke de som flyr. Type flue. Derimot de med finne i havet..
Western: Haier, de er i alle fall beregnelige!
Jeg vet ikke helt jeg, fru blom..
Sanna: Hva gjør jeg nå?!
Western: Du kjører bil.
Western til Formoe: Fikk du smørt deg bak?
Vi snakker om hvor digg det er med folk som har dårlig ånde..
Formoe: Jeg hadde en bekjent jeg, som hadde en ånde som en kustall.
Eller som vi andre pleier å kalle fjøs..
Det er snakk om en flaske vin.
Formoe: Hølja og hølja, jeg tok den under middagen og den varte i alle fall i en halvtime!
En kompis har blitt pappa. Formoe prøver å spørre om hvem som er moren til ungen. Slik gikk det.
Formoe: Hvor er det dem fant den ungen her?
Western og Formoe snakker om at de er «the foreign people» i alle klassene sine.
Western: De ser sikkert på oss som vi så på asylsøkerne på barneskolen!
På senga mi henger morgenkåpa mi, noe ikke Formoe har sett. Før nå.
Formoe: Har du med deg nattkåpe?!
Det er usedvanlig mange nordmenn her nede som kommer fra Lillehammer-Hamar-Moelv-området.
Sanna prøver å forklare på en pen måte: Alle har seriøst trøkt seg inn i hølet hennes.
Sanna: Hedda, gidder du å gi meg vinen min. Det er sånn bag in a box…
Vi er på restaurant. Sanna skal prøve å si at hun og Formoe skal dele en rett.
Sanna: We’ll chair one.
Av en eller annen grunn snakker vi om å ha kokkosnøtter på puppene..
Sanna: Sånn som Adam og Eva?
Western sitter og forteller om den gangen hun gikk på en INDISK restaurant og bestilte KINESISK (historien ender me at kjøkkensjefen måtte komme og fortelle henne at de dessverre ikke hadde kinesisk mat. Ikke tro at hun skjønte det da heller..).
Formoe: Apropos pølse på Narvesen..
Si nerd:
T ♡
Filed under: Our everyday
- At Australia består av en kjempestor kø. Her dyrkes køsystemet til ytterste punkt. Køer overalt. I matbutikken, på skolen, på dass, på veiene. Misforstå meg rett: Det er ikke kø fordi at det er hensiktsmessig riktig å ha en kø der. Neida. Det er kø fordi aussiefolk elsker køer og alt som hører med køen. Psykotisk kø-kultur. En merkelig (og oftest unødvendig) greie som trolig aldri vil tilfredsstille meg helt.
- At alle lurer på hvordan det går med deg 24 timer i døgnet. Jada, jeg skjønner at det er en høflighetsgreie. Og som regel er det superkoselig. MEN det er ikke noen vits i å spørre hvis man ikke bryr seg om svaret. Jeg mener, blir ikke da selve høfligheten i det hele litt utvasket?
- At halve, nei forresten omtrent hele, China bor her. (Og alle går med paraply HELE tiden)
- At vinter i en australsk kontekst bare er oppspinn. 24 grader, skyfri himmel, halvnakne kropper og biler uten tak. Kall meg sprø, men det er ikke vinter. Men for all del; vi kan like den sesongglippen. Og det gjør vi. Vi liker det. Lett.
- At folk blinker én gang for å så skjene over fire felter i et napp. (Sanser på helspenn: ✓check.)
- At vi har flyttet til et teknologisk ustabilt og bakvendt land, som ligger 15 teknologiske år tilbake i tid. Jeg mener… Det er noe som skurrer når:
- En 23 år gammel gutt er i ekstase grunnet setevarmere i bilen.
- Skolen holder ”orden” på 40.000 studenter gjennom et MANUELT arkivsystem.
- Folk skal betale i butikken og drar opp et sjekkhefte. Et sjekkhefte!
- Bankpersonellet skal trekke penger fra deg og kopierer kortet ditt med en sånn dings som ingen kan navnet på fordi den ikke produseres lengre.
- Eller når du ikke kan leie film uten å ha fasttelefon. (Rettelse: man får leid filmen, men det etter å ha betalt et depositum på 250 kroner.)
- Ja, dere skjønner greia? Kunne holdt på i evigheter. Teknologtapere.
- At det ikke lønner seg å betale 75 dollar i måneden for en internett som bruker lengre tid enn fullkornsris på å loade én side. Makan til dårlig nett trodde jeg ikke fantes.
- At australske gutter beklageligvis ikke når opp til den forutsatte kjekkheten. Å jo da, det er sant. Lei for å skuffe dere. Til vår glede har vi derimot hørt at alle har stasjonert seg på Bali. Vi drar så fort vi kan. Send penger.
- At man blir godt kjent veldig fort når man bor sammen. Smakebit på den påstanden sa dere? Selvfølgelig! Med glede. Vi starter rolig:
- Sko-rydde-fetisj. En uvane som har en perfekt bivirkning: skoene står alltid i en strøken sko-symetri.
- Skrekk for ristet vann. Ristet vann gir henne en momentant brekk-effekt. Sprøtt.
- Kjøtt-noia. Ja, du hørte riktig. Hun kan ikke fordra å ta på rått kjøtt. Når det er sagt, må jeg til hennes forsvar meddele at hun for noen dager siden overvant fryktet; hun knadde, kramma, masserte og gnidde frem 25 nyydelige kjøttkaker. Applaus! Vi feira med å riste vannet hennes.
- Kan ikke ha volumet på oddetall. Radio, tv, ipod, mac: partall er greia. (Hvorfor prøver jeg fortsatt finne ut av)
- Kan ikke sitte stille. Og hun er særdeles aktiv de gangene hvor omverden gjerne skulle hatt en Formoe i ro. Type når man deler sofa under en film. Plagsomt? Ja, i grunn.
- Hun ikke liker når folk sitter på dynen hennes. Hvorfor? Vet ikke.
- Hun sier selv, og jeg quoter: ”Jeg sliter med å ta ekle folk i hånden”. (Vi vet, it’s a mindtwister).
- Hun er livredd for duer. Livredd. For noen uker siden fikk hun et nervøst sammenbrudd på en trapp. Heldigvis har hun gode venninner som uten å blunke redder henne fra de onsidte skapningene. (Minner om at hun ikke er redd for haier. De er jo tross alt «så forutsigbare”)
- Hun hater vinden. (Hva enn nå det skal bety?)
- Hun er også redd for toaletten. Eller ikke selve toaletten, men flushinga. Men for all del; Vann som sirkulerer i stor fart i en keramikkskål kan jo når som helst angripe. Vi forstår frykten, Western.
- Jo! Hun er også redd for fluer, veps og humler. Og ja! Hvordan kunne jeg glemme: hun elsker å kose med ører. Helst sine egne. Jenta har opparbeidet seg bruskløse ører. Bragd. Merritt. Gratulerer.
- Perfeksjon.
- Jeg lever fint med meg selv, takk som spør.
Filed under: Our everyday
Tante Cathrine anmelder to småfolk savnet. De er mye mer savnet enn brunost, joikakaker, høyrefilskjøring og Martini Asti – tilsammen! De er faktisk de jeg savner aller mest.
Den første rakkern:
– Har store lyse krøller som sjarmerer alle jentene.
– Ja, faktisk så har han akkurat begynt i første klasse, og det er allerede en jente i ANDRE klasse som synes han er kul.
– Han er vill på Singstar. Yndlingslåta er «Ut» med De Lillos. Teksten passer perfekt for femåringer.
– Gutten har hatt sarkastisk humor siden han var tre. (Han er sin tantes nevø, har jeg hørt)
– Han er minst like snill som julenissen.
– Og usedvanlig lydig og pliktoppfyllende. Gutten serverte tanta si leksa da jeg hadde glemt å legge han til riktig tid. Klokken var tross alt ti minutter over leggetid en lørdagskveld. Skal kanskje også nevnes at dette bare har skjedd én gang. Men han er uansett ikke vond å be, denne gogutten.
– Ja, også fyller han snart 6 år, heter Oliver, og ser slik ut:
Den neste savnede personen, er en liten røverunge:
– Som har gullokker.
– Er svært uredd, og hopper utenfor møbler uten å se ned først.
– Gjør alt hun får beskjed om å ikke gjøre, og ler etterpå.
– Er veldig omsorgsfull, og viser de hun er glad i det tydelig med nusser, klemmer og et farlig lurt smil, som hun i hvert fall smelter pappaen sin med.
– Er veldig flink til å synge. Yndlingssangen er helt klart «Lille kattepus».
– Hun er så kul at hun alltid får leke med de store nabobarna.
– Frøkna heter Marilla, er 2 1/2 år, og sjarmerer deg med dette smilet:
Så hvis du ser de, send de ned til meg snarest! Alle sier man skal utnytte tiden mens man er ung; reise og kose seg. Synes det er på tide at disse kidsa også får kommet seg litt ut i verden. De vokser snart fra meg. Så, de skal få bo hos tanta si i et år.
xx tante Cat
P.s: Gratulerer så mye med 92-årsdagen i dag kjære bestemor Ruth:) Savner deg!
Vi har fått for oss en ny ting: hvorfor ta bilder av at vi er så pene, når vi heller kan ta ristebilder, blåsebilder, bare-gjør-noe-rart-med-deg-sjæl-bilder? Kjempegod idé!
Stay tuned! Snart har vi ferie og har planer om å finne på litt sprell. Kan til og med hende at det kommer noen slike herlige sitater snart også, de lar seg ikke vente på for å si det sånn!
T ♡
Hils på vårt nye familiemedlem. Hugo. Godgutten. Lillklædden. Råner’n. Han er liten og hvit, med spoiler, racebilratt og eksospotte på størrelse med en volleyball.
Trine ble litt lei seg for at bilen vår var en gutt, men det har jo så klart en logisk forklaring. Hugo kjører i feil fil. Så vi har egentlig fått en berte til inn i huset.
Nyyyyt synet:
Kathrine er også fornøyd. Hun føler seg faktisk veldig hjemme i lillputten. Det er en ekte rånebil, Moelv-style. Hun som har mast sånn om hvor mye hun savner å råne Moelv-style. Nå kan hun det. Og nå gjør hun det.
xx Cat
Filed under: Our everyday
Ser vi er ganske dårlige på å holde liv i deg, bloggen. Ok, så er vi faktisk helt elendige, men vi har startet på skolen vettu! Skolen, som har 45.000 studenter, 5.000 lærere, har frisør, bank, legesenter, apotek og butikker på campus, som har egen buss som kan kjøre deg til og fra steder, treningstudio – ja, you name it! Må til og med ha kart for å finne frem:
Så sånn går no’ dagan. Western og Formoe har valgt samme fag (fotojournalistikk, fashion og radio) og Sanna og jeg har valgt likt (feature, TV news, fotojournalistikk og designfoto), så timeplanen er ganske forskjellig. Skole tre dager i uka, men desto mer hjemmearbeid. Frykter vi. Grøss. Men vi skal vel kanskje ikke klage så innmari; om tre uker har vi en friuke, så går det tre uker til også har vi enda en friuke. Så går det fem til også har vi jaggu sommer/juleferie i tre måneder. Buhu liksom! Feriene er ikke hundre prosent planlagt enda, men vi leker med tanken på å dra til Bali den første uka, nordover den siste uka også flyr vi over til den glade østkysten så snart juleferien er i boks. Høres ikke det greit ut, a? Joho! Greit som søttern.
Men så var det skole mellom slaga, da. Western og Formoe lever fortsatt livets glade dager (DOH), Sanna og jeg derimot; news quiz i morgen (oppdatert på alle perthnyheter fra den siste uka YUHU) og innlevering av intervju på tusen ord samt kopi av det transkriberte intervjuet (vi har tatt det opp og må skrive hvert eneste ord ned igjen) til tirsdag. Might just kill me now. Og det sier jeg andre uka ut i skoleåret. Joda, lykke til, Trine!
Vi har ikke glemt dere der hjemme, altså. Det har bare vært litt mye som har skjedd den siste tida. Lyst til å vite hva sa du? OK, da. Siden sist har vi:
– leid oss bil (og dermed måtte lære å kjøre på feil side av veien)
– endelig ordnet timeplan og riktige fag på skolen (better late than never som dem sier)
– ligget paddeflate på stranda (denne vintern altså…)
– sjekka ut surfeboysa (sletts ikke så verst)
– vært på bar til bar i Freo (på lista sto det 22. vi endte vel opp med seks)
– fått en ny stalker (som lukter vondt og har en mistenksom bag med seg)
– vært på tidenes lameste skolefest (og hvor er studentprisene hen? HÆ?)
– tatt masse taxi (because we’re worth it)
– laget historiens sterkeste tikka masala (kjøpte krydder av en inder, vettu)
– møtt spiderman på byen (vi snakker rød dress fra hårstrå til tottelott, ja)
– holdt på å kjøre over på feil side av veien (OK, jeg tar den på min kappe)
– vært på stamstedet vårt og spist middag (thai for alle penga)
– kjøpt sofa til Western (også akkurat passe lang a gitt)
– sitti på første rad og sett Inception (kink i nakken, ja)
– møtt halve Norge (stalker dere oss alle sammen?)
– sett på brukbiler (hva koster den billigste bilen du har her, mister?)
– bakt gulrotkake (yes, vi er på fatcamp alle sammen)
Dette er sofaen som gjorde Western vill i blikket. Måtte bare ha den, liksom.
Untill next time – cherioo!
T.
Filed under: Our everyday
Till min härliga familj:
Jag räknar såklart stenhårt med att ni alla har varit här inne och nosat. Ja? Men då så. Då var det på hög tid med en bloggpost som ni faktiskt fattar. Najsigt va? Dedicerat helt och hållet till alla mina älsklingar.
Okej. Då kör vi. Vad har hänt?
- Jag och tre tjejer (Kathrine, Cathrine och Trine) har flyttat till Australien. (Men det visste nu ju såklart allihopa. Bra.)
- Vi har skaffat ett superschysst hus. (Fotton finns här inne. Och dom är inte på norska. Säääg: Jippi!)
- Jag har blivit rånad av en bank. (Lyckligtvis blev jag o-rånad i dag av samma bank, så it’s all good. Pju.)
- Jag har dött av skrattanfall 403,5 gånger. (True story)
- Jag längtar efter er varje dag, varje timma, varje sekund. (Så ja; jag förväntar mig såklart att ALLA gråter sig till sömns varje kväll. Visst? Och vad gör man åt sånt? Jo, ni kommer hit och hälsar på!)
- Som en följd av detta himla saknande har jag 114 missade samtal från er varje dag. Eller hur? Eller INTE! (Men… jag antar att telefonvägran (detta gäller dock inte dig pappa, eller dig, mamma – ni är duktiga) beror på att ni inte har mitt australiska nummer. Okej. I’ll fix: +61 450 520 142. Så. Nu har ni inga ursäkter. Ha!)
- Jag har nästan blivit uppäten av en vithaj, en krokodil och en känguru. Och det SAMTIDIGT! Men oroa er inte: Jag lever. Det gick faktiskt förvånansvärt bra. Förlorade bara ett ben, fyra armar och den högra lilltån. (Mamma: Neeeej, det är inte sant. Sådana saker händer faktiskt inte! (Caroline: Du får lugna henne om hon inte tror på mig…))
- Annars då? Jo, just det. Jag har det toppenbra! Här njuts livet från morgon till kväll. Skolan verkar väldigt bra, vi bor bäst och ska snart skaffa bil. (jippi!) Och nej; jag har inga planer om att uppsöka fara. (Kerstin: jag konsekvensanalyserar allt!)
Så… om ni mot förmodan behöver mer information efter denna extremt innehållsrika text, är det bara att scrolla neråt. Där står aaaallt ni behöver veta.
OBS! För er tokskallar som inte fattar ETT ord av norskan kan det hela sammanfattas ungefär så här:
Bla-bla, akkurat ja, bla-bla, gulebøj, bla-bla, CP-truck haha, bla-bla, morosaamt, bla-bla … LIFE IS GOOD OCH VI MÅR PRIMA!!
Behöver ni veta mer då? Nä. Tänkte mig det.
Puss på er!
/Sanna
Ps. Aussie-maten har förvandlat mig till en riktig fetknopp!
Nä’rå, det är inte sant. Här är jag!
Ser ni. Jag mår utmärkt! Norrbaggarna också:
Surfing the sweet life down under 
